FAFARS SNUSDÅSER

Disse små fine eskene tilhørte engang min farfar. Nå står de i bokhyllen hos meg. Jeg elsker gamle nostalgiske ting så disse er jeg glad i, de har så mange koselige minner med seg.

Farfar hadde alltid en i lommen lett tilgjengelig. Jeg kan huske når vi kom på besøk hos farmor og farfar på Nordnes eller på landstedet deres på Askøy. Farfar hadde som regel snusen i munnen når vi kom, men da trakk han frem et lite spyttetrau fra under sofaen som han spyttet ut snusen i. Det var sikkert fordi det ikke var så lett å snakke med allt dette greiene i munnen, tenkte jeg.

Jeg må innrømme at jeg synes det var litt ekkelt når han spyttet i denne potten som stod under sofaen, men som liten så klarte jeg med fantasien min å få det til å se ut som lakris og da var det ikke fullt så ekkelt.

I dag er det jo så inn med snus, både for jenter og gutter. Jeg har aldri klart å prøve det selv. Kanskje fordi jeg ikke lenger klarer å assosiere det med lakris, thihi.

Koselig er det likevel å se disse små eskene i hyllene mine. De minner meg om farfaren min og alle de koselige stundene vi hadde med han og farmor.