UT MOT HAVET

Vi satte kursen ut mot havet for å nyte noen stille dager i det nye nøstet. Været hadde vi for lengst gitt opp. Vi forventet at regnet ville fortsette å hølje ned så vi hadde ingen tro på opplett i løpet av de tre dagene vi skulle bli, men vi var godt rustet og hadde med oss bøker, PC, sysaker og annet håndarbeid.

Passende klær for tur i regnet var pakket så ingen skulle bli våt til skinnet når vi måtte ut og få oss litt luft. Våre to søte puser var også pakket med og satt med store øyne inne i buret og lurte på hva som foregikk.

Det ble en deilig tur med MYE frisk luft. Den siste dagen ekstra mye da vinden tok seg opp og vi ikke kunne gå oppreist og måtte gå krombøyd mot vinden. Jaja, det gikk fint det også. Med et sted mellom 16 og 18 grader var det i hvert fall ingen som frøs. Det går greit med regn og vind så lenge ingen fryser.

Dag èn gikk til innlosjering i nøstet med alle pakkenellikene vi hadde med oss, pizzabaking som ble gjort på enkleste vis med en grandis fylt med ekstra kjøtt og ost, ikke det beste vi hadde smakt, men men vi var på hyttetur og det funket. På kvelden ble det litt koselig prat før kvelden var blitt natt og vi stupte i de ”fantastiske” sengene som var av de enkleste reisesengene og med noen ekstra overmadrasser på for ikke å kjenne fjæringene så altfor godt. Det er utrolig hva som går helt fint så lenge man er innstilt på de rette kanalene.

Dag to regnet det som vi hadde trodd, men nå kom regnet i puljer. Innimellom var det tørt og fint og mye lysere enn dagen før. Vi spiste en deilig frokost og kom oss ut på tur. Ut på tur aldri sur og når det kom en styrtbyge med regn satte vi oss inn i busskuret og ventet til det var over. Vi hadde jo verdens beste tid så vi satt der og satt der og til slutt ble det opplett og vi kunne liste oss ut fra skjulestedet vårt og fortsette turen vår videre.

Været var riktig så flott mellom bygene. Se bare her på bildet over hvor sjøen er helt stille og klart som glass. Det fristet ikke akkurat å ta et bad, men vi traff på noen "isbadere" på veien. Tre små gutter som sikkert ikke brydde seg om temperaturen i vannet, men var mer opptatt av at det er sommer... og da bader vi.

Ja hadde vi hatt en båt...eller det hadde vi jo, men ingen av oss kan manøvrere en motorbåt

så den lå igjen utenfor nøstet. Og fiskestangen, ja, jo, den lå også igjen i nøstet så det var ikke mulig å oppnå det som stod på sydvesten denne gangen så vi måtte nok lyve, thihi.

Vi nøt utsikten ut mot havet en stund før vi tuslet tilbake til nøstet hvor vi puslet med litt av hvert på resten av oppholdet og plutselig var vi hjemme igjen i vår egen stue og laget nytt innlegg til bloggen min.

TIL SLUTT VIL JEG TAKKE FOR ALLE DE FLOTTE KOMMENTARENE JEG HAR FÅTT ANGÅENDE BLOGGEN MIN. UTROLIG INSPIRERENDE.

HA EN FIN DAG ALLE SOM TAR TUREN INNOM BLOGGEN.

MANIGUTTEN

Han er en nydelig pusegutt Armanien med masse pels som burde vært børstet og passet på så ofte som mulig. Nå har det seg sånn at han ikke liker å bli børstet og når jeg prøver ser jeg ut som en kjøttkake på hendene. Nei her må man være taktisk for å få fikset på denne pelsdotten. Hvis jeg lurer meg innpå når han sover klarer jeg å få klippet av none gode dotter som har samlet seg til en stor klump og er jeg riktig listig klarer jeg å få børsten igjennom et par gode drag før han er vekk.
Men men, søt er han likevel.

.....HISTORIEN FORTSETTER.....

For å finansiere rehabiliteringen ble det laget en utleieleilighet i første etage. Dette arbeidet brukte vi fem mnd på og da leiligheten stod ferdig tok det bare få dager før den var utleiet.

Det første vi startet med var å reparere lekkasjen i taket. Den hadde vært der en stund og lagt sine spor helt ned til taket i første etage.
Det neste var å skifte alle vinduene i hele huset. Dette arbeidet tok faren min og en gammel snekker seg av. Arbeidet var omfattende og tok av både krefter og økonomi, men det ga også fantastiske resultater. Se bare her i stuen hvor tidligere eiere har skiftet ut de gamle vinduene med nyere og den gang, mulig mer populære, husmovinduer. Her har de også lukket igjen der sidevinduene i karnappen en gang var. Stuen ble selvsagt mye mørkere pga færre vinduer. Ikke godt å si om det var økonomi, dårlig smak eller rett og slett en ny tid med nye trender som var grunnen til deres valg.

Bilde: Stuen i leiligheten.

Bilde nedenfor viser forandringen. Stuen fikk masse lys og vinduene passer bedre til huset. Det var veldig viktig for oss at huset fikk tilbake sitt opprinnelige utseende så de nye vinduene har fått den "gamle looken" og karnappen har fått tilbake alle vinduene.
Bildet viser også det nye gulvet som ble lagt i leiligheten. Min første tanke var å bruke det gamle tregulvet som lå under lag med gulvbelegg og plater som nesten var umulige å få bort. Jeg leide så en gulvslipemaskin og travet frem og tilbake til armene verket og kroppet var mør. Jeg følte jeg ristet i lang tid etterpå, men det hjalp ikke. Resultatet ble for dårlig. Det gamle gulvet var av så dårlig kvalitet at jeg måtte bite i det sure eplet og gi opp. Valget falt på furugulv som var det fineste valget innenfor min økonomi.

Etterhvert har huset fått nye forandringer og stuen i leiligheten, som i dag er hovedstuen i huset, er blitt et lyst og trivelig rom. Etter et par års utleie var det behov for en ny oppussing. Jeg har malt hele stuen hvit, vinduskarmene har fått høyglanset hvit og gulvet er blitt behandlet med lakk med en dash av hvitmaling i. Det har gitt gulvet en lys og fin look som mange har kommet med positive kommentarer og bedt om oppskriften til. Takk for det dere, det har gitt meg inspirasjon til å tro på meg selv og til å fortsette i den retning jeg har begynt. På bildet nedenfor ses karnappen slik den er i dag.

Jeg beklager den dårlige kvaliteten på noen av bildene i dette innlegget.

BARNEMINNER

Eg veit ei lita jente, ja, eg kjenne ho så vel, eg veit ei lita jente nord i skogen. Med raude kinner, augo blå, med fine hender, føter små; eg veit ei lita jente nord i skogen.

Med blomstertjønna langt til skogs, så langt, så langt til skogs, der talatrosten synger så om kvelden. På sætervollen stod ei ven'e jente glad og lo, for trast austan tjønna der gjekk losen.

Og raud og rund gjekk solen att om åsen ned i vest, så mørkt, ja så mørkt det vart i skogen. På sætervollen ga ei ven'e jente bort sitt ja. Eg har ein liten kjærest nord i skogen

Av Georg Robert Schirmer

Da jeg var liten sang farfaren min ofte denne sangen til meg og mine søstre. Ofte satt vi på fanget da han sang og det var så koselig. Dette serveringsbrettet er et make til et som var hos farmor og farfar. Jeg drømte meg alltid bort i dette bildet når han sang for oss. Nå har jeg det på kjøkkenet mitt og innimellom drømmer jeg meg tilbake.

DET VAR EN GANG....

...et gammelt hus fra 1916. Huset var tilsalgs som rehabiliteringsprosjekt og siden jeg var på reise kjøpte min far huset for meg på impuls. Ikke ante jeg hva han hadde gjort og jeg tror nok at faren min lurte litt på det selv. Siden det var meg som skulle betale var jeg målløs når han ringte og fortalte det til meg og han stakkers, fikk søvnproblemer da det gikk opp for han hva han hadde gjort.

Men det var ingenting å lure på, her var det kjærlighet ved første blikk. Selvsagt forsto jeg at her var det mye arbeid, men jeg tror nok han så rekkevidden langt klarere enn meg.

Huset hadde vært ubebodd i fem - seks år og eier hadde ikke selv bodd i huset på ti år. Kledningen var begynt å råtne, taket lekket, innsiden var nedslitt og hele huset bar preg av elendig vedlikehold....og likevel kjøpte jeg huset.

Jeg må innrømme at det har vært mange tøffe tak underveis og at tålmodigheten har gått på prøve innimellom, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er den lykkeligste eier av et hus fra 1916 med massevis av sjel og gode følelser. Det har også fått en helt spesiell betydning for meg etter at min far gikk bort høsten 2008.................to be continued.

GRISEVESKE

Denne morsomme vesken så jeg i et Marie Clair blad for noen år siden og ble inspirert til å sy den med en gang. Siden bladet var på fransk og min fransk er ytterst dårlig ble vesken laget med en del egne løsninger og her er resultatet.

Vesken ble selvsagt tildelt min "lille snøball" og den ble brukt til å pakke i når hun var på overnattinger, men etter at hun ble tenåring fikk jeg grei beskjed om at den vesken var hun alfor stor til nå.

Nå prøver jeg å finne et sted til den i huset hvor den kan være et morsomt innslag i interiøret, men inntil løsningen er der ligger den henslengt inne i et skap. Stakkars grisen.

SOMMER-
KVELD

Denne nydelige himmelen kunne nytes fra kjøkkenet mitt for to dager siden. Kunne ikke dy meg, bare måtte ta bilder og forevige det.
Skyene gav bildet mystikk selv om de kanskje også kunne virke litt truende.

SOMMER

Røde deilige jordbær på altanen og varme i luften gir en god sommerfølelse tross at skyene stenger for solen. Vi håper den snart får komme frem igjen og enn så lenge spiser vi søte jordbær med sukker og fløte på.