SKREKKBLANDET FRYD

Som mange av dere nå vet så holder jeg på med et stort oppussingsprosjekt her hjemme. Min 15 år gammle datter skal flytte opp på loftet. Det blir lite tid til interiør ellers og derfor heller ikke noe fotografering her hjemme.

Men, siden det nå er datteren min som skal få nytt rom kan jeg jo fortelle en liten historie som hente for bare to uker siden.

Vi hadde besøk av en nabo som spurte oss om vi ville være med til Åkrafjorden litt forbi Odda og hoppe i strikk. Jeg kjente en lyst men også en angst inni meg. Det hadde vært gøy, men tør jeg. Jeg drømte ikke om at min datter skulle prøve det. Så da hun sa hun ville ble jeg veldig overrasket

Dagen etter kjørte vi og på veien kjente jeg at angsten tok mer og mer over hos meg. Da jeg stod på broen og så ned, 115 meter, kjente jeg at jeg ble svimmel og da naboen hoppet utfor sa jeg høyt "nei ikke tale om jeg orker". Det ble litt for tøft.

 Min datter derimot stod på det hun hadde sagt.

Jeg må innrømme at når hun stod utpå plattingen og tiden gikk og gikk og gikk uten at hun hoppet, da kjente jeg det godt i magen. Ja det var nesten som tårene skulle komme. Jeg måtte bare konsentrere meg om å få tatt bilder.

I det hun hoppet ville jeg rope "neeeeiiiiii ikke gjør det". Mistet nesten pusten jeg altså, med en gang, men så kjente jeg at jeg ble glad på hennes vegne. Dette hadde hun kjempe lyst til og jeg tror faktisk at jeg hadde blitt like trist som henne om hun ikke hadde klart det, selv om jeg da hadde sluppet unna den skrekken jeg følte i det hun hoppet.

 Når jeg så at dette gikk så fint kjente jeg hvor nervøs jeg hadde vært. Dvs ikke helt, ikke før hun var helt oppe igjen på trygg grunn. Duuu så nervøs jeg hadde vært.Jeg som stod der og frøs og måtte ta på meg det ene plagget etter det andre måtte nå begynne å ta av meg igjen. Frøs ikke i det hele tatt lenger. Jeg må innerømme at det var deilig å få henne på trygg grunn igjen.

 

Når jeg så dette smilet komme opp igjen visste jeg at dette var en storfornøyd jente. Hun var i ekstase når hun kom opp igjen og så stolt. Jeg var også i ekstase, hehe, overlykkelig for at hun kom hel og fin opp igjen. Når vi kjørte hjemmover tror jeg at jeg var like lykkelig og like psykisk utslitt som de to andre var. Litt av en påkjenning for en mor ;)

 Du er kjempe tøff Miriamsen min og du har all grunn til å være stolt.

Stolt av deg.

Til alle dere som besøker bloggen min takker jeg for besøket og ønsker dere velkommen tilbake.

Velkommen til nye følgere, håper dere vil trives her.

Ønsker dere alle en fin fin helg.

Klem fra

Trude :)

UTEN MAT OG DRIKKE...

For tiden holder jeg på med et stort prosjekt her i huset. Min datter skal får nytt rom på loftet. Hun har et veldig fint rom nå, men det er litt lite. Dette rommet skal jeg lage om til syrommet mitt som til nå har vært på loftet. Der oppe vil hun få plass til soverom i ene delen og tv-stue i andre delen. Tror det blir veldig kjekt for henne.

Det er ikke noe å ta bilde av sånn som det ser ut nå, men det kommer når jeg blir ferdig.

I mellomtiden får jeg blogge om andre ting.

Siden jeg nå skal gjøre denne store jobben som tar mye krefter kan jeg jo fortelle om noe jeg liker godt å spise og som er veldig lurt å spise når man skal yte mye.

Havregrøt.

Det er så godt synes jeg. Bruker det ofte til lunsj og skal vist være veldig bra å spise til frokost. Den inneholder mange sunne næringsstoffer, mye fiber og har høyere metthetsverdi enn noen annen matvare. Den kan med andre ord gi deg et skikkelig energikikk resten av dagen.

Jeg liker best å bruke vann når jeg lager den, men det er fullt mulig å bruke melk. Også har jeg i litt rosiner i for da smaker det ekstra godt. Til slutt tar jeg sukker og kanel på. Og visste du at kanel øker forbrenningen så det kan vi ta mye av ;)

Jeg bruker oppskriften på pakken. Jeg leste også at store havregryn var sunnere enn de lettkokte.

Prøv selv :)

Ønsker dere en fin dag

Klem fra

Trude :)



UKESTART

I dag er det mandag 22 august. Det er utrolig hvor fort tiden flyr. Synes det nettopp var begynnelsen på sommeren og vi så frem til sol og varme. Nå er det verken sol eller varme, ikke her hos oss i allefall.

August betyr at vi er kommet til sensommeren og nå er vi så sent på sommeren at vi faktisk nærmer oss slutten av måneden. 22 august og første skoledag for veldig mange små barn. Hverdagen er begynt igjen for de større barna også. Datteren min gledet seg ikke til å begynne i tiende klasse. Hun var litt nervøs fordi dette er et år som betyr mye for videre valg av skole. Hun følte det som et press stakkars. Men, hun klarer seg nok fint for hun er en flink jente.

Jeg har ikke begynt igjen noen sted, men er midt imellom ferdig utdannelse og jobbsøk. Føler meg litt i ingenmannsland akkurat nå. Jeg har litt blandete følelser av skrekkblandet fryd.

Noen ganger hadde det vært veldig fint å kunnet se inn i fremtiden. Hvis jeg så at jeg fikk en god jobb som jeg trives i der fremme, kunne jeg kost meg med tanken og fått gjort masse her hjemme før jeg skulle begynne. Skulle det være negativt det jeg så kunne jeg jo bare skiftet retning og gjort noe annet. Ja, det hadde vært noe det :)

Nå er det selvsagt ikke sånn, men i denne "ventetiden" har jeg tenkt å får gjort litt her hjemme likevel. Min datter skal få nytt rom på loftet. Dette er et stort prosjekt så det er bare å komme igang. Forhåpentligevis blir jeg ferdig før jeg skal ut i jobb.

Så, mens jeg venter på at energien skal boble har jeg laget meg en slags ranke som jeg har hengt opp på badet. Jeg hadde en bukett med roser som var begynt å visne. Så gikk jeg ut og plukket noen fine strå. Jeg har så knytt roser og strå om en annen på en litt tykk tråd. Nå henger den i hjørne og speiler seg i speilet på veggen. En fin og enkel dekorasjon.

God ukestart til dere der ute.

Tusen takk for alle de fine kommentarene dere legger fra dere her hos meg. Hver og en varmer :)

Klem fra

Trude :)

Tilbake til virkeligheten ?

3 og siste del

Rundtur i Florida

Til dere som ikke har sett de to tidligere innleggene mine er dette et reisebrev fra ferien min i sommer. Jeg vil vise dere hva jeg har opplevd så dere der ute kan få inspirasjon til reisemål eller rett og slett bare drømme dere bort for en stund.

Vi har vært en mnd på ferie med Cruise i Karibien og rundtur i Florida.

Dette er siste del av tre deler og her skal jeg fortelle om rundturen vi hadde i Florida.

Miami

Da vi ankom Port Canaveral hadde vi på forhånd leiet oss biler og det første stedet vi kjørte til var Miami.

Kjøreturen tok et sted mellom 4 og 6 timer med spisepauser. Vi var kjempe spente på å se Miami og south beach.

Hotellet som var forhåndsbestilt stod ikke helt til forventningene. Det var gammelt og slitt og hadde absolutt ikke like mange sengeplasser som det vi hadde fått oppgitt. Vår første tanke var å komme oss ut og finne noe annet, men pga av at hotellet var betalt ble dette et problem. Vi falt til ro med at vi fikk bo der i disse to dagene og så finne et annet hotell. Det ble et styr med hvordan vi skulle sove om natten og det endte med at vi på vårt rom sov tre i en dobbeltseng og jeg måtte sove på en sovesofa som var mildt sagt forferdelig å ligge på. Men men, vi kom oss helskinnet igjennom det også.

Første kvelden vår i Miami plasket det ned og det lynte og tordnet voldsomt. Med den varmen som var i luften gjorde ikke det oss noe at det regnet. Vi satt på en terasse utenfor hotellet og var helt fasinert over allt dette været. Fasinerende lyn som fòr nedover himmelen og torden som dundret. Det var helt herlig å sitte der og bare nyte det hele. Nå skal jeg innrømme at jeg aldri har likt lyn og torden, men jeg ble så absolutt fasinert jeg også.

I Miami ble det en del shopping. Som bildet viser var Victoria Sercret veldig populært blandt oss damer.

South Beach var vel ikke helt på sitt fineste da jeg tok disse bildene, men det var likevel en flott strand. Hvor mange grader det var i sjøen er uvisst men det var varmt.

Under oppholdet i Florida må jeg innrømme at jeg ikke ble veldig imponert over maten her. Er man glad i fet mat er dette det som er enklest å finne. Frokosten var det minst imponerende.

For å vise litt av standarden på det "fantastiske" hotellet vårt tok jeg bilde av frokosten som du ser nederst i hjørnet på bildet over. Vi måtte i baren og hente den. Her ble den håndplukket av damen bak disken. En baguels, en yoghurt, et eple eller en appelsin, to muffins og saft, kaffe eller te var utvalget de hadde. Som pålegg kunne man velge mellom blåbær og jordbær syltetøy, thihi.

På grunn av at vi hadde en del unge med på turen ble Hard Rock Cafeer ofte valgt når vi skulle spise middag. Dette skiltet, som var litt vanskelig å få et ordentlig bilde av, hang ved inngangen til Hard Rock Cafeen i Miami downtown. Spesielt synes vi så vi måtte ta bilde.

Vi beøkte Miami downtown et par ganger. Disse bildene er tatt en kveld vi var inne for å spise middag. Denne kvelden besøkte vi en Italiensk resaurant. Vi var veldig sene og de holdt på å stenge restauranten, men vi spurte de fint om vi kunne få servering og siden vi var så mange var vi hjertelig velkommen og fikk den beste oppvarting. Dette tror jeg må ha vært det beste måltidet jeg smakte i Florida.

Vi skiftet etterhvert hotell og fikk høynet standeren en del. Vi koste oss på Miami south beach om dagen og så oss rundt om kvelden. Etter fire dager skulle vi videre.

Før vi reiste ville en i følge se Miami Ink og for de som ikke vet det er går det en tv serie om dette stedet. Vi kjørte langt om lenge før vi fant det. Det viste seg å være rett i nabolaget for det første hotellet vi lå på. Jaja, de som ønsket det gikk for å se, jeg hadde ikke helt peiling på denne tv serien og bestemte meg for å bli sittende i bilen siden det var vanskelig med parkeringen. Jeg begynte å kjede meg for de tok så lang tid så jeg bestemte meg for å ta turen bortom likevel. Da jeg kom var det bare det at de så på T-shirts som tok så lang tid.
Litt bekymret for parkeringen ville jeg tilbake igjen til bilen, men da jeg kom ut av butikken kom jeg i snakk med en av de ansatte. Han foreslo at han kunne ta bilde av meg utenfor butikken. Jeg stilte meg fint opp foran vinduene klar for fortografering. Han ropte bort et par menn som jeg ikke ante hvem var og så ble det tatt bilder. I etterkant har jeg fått vite at mannen til venstre er Ami James og er en av hovedpresonene i serien :)

Key West

Key West er kjent for sine vakre solnedganger og for sitt yrende liv om kvelden. Denne solnedgangen så vi på vei til Key West og var den eneste vi fikk sett, men flott var den. Sjøen ligger så stille at det der ut som om det ligger is på den.

Strendene på Key West var ikke spesielt fine. Det var hvit sand og kunne i utgangspunktet vært bra, men når en kom nærmere sjøen var det fullt i tang og så skitten ut.

Det jeg likte best her var de herlige gatene inne i byen med yrende liv, gøye butikker og koselige restauranter.

Denne hyggelige mannen var en kunstner fra Italia som hadde bosatt seg her.

Husene var små og malt i herlige pastellfarger. Til og med taxiene var i rosa pastellfarger.

Utenfor den koselige kinoen står Marilyn Monroe og skuer over gaten.

Everglades

Veien gikk videre gjennom Everglades hvor vi så krokkodiller og gresshopper. Min datter synes det var helt fantastisk å holde på disse gresshoppene noe jeg for min del kunne styre min begeistring for, men vi er jo forkjellig ;)

Everglades var en plass vi kjørte igjennom for å komme oss til vårt neste mål. På veien tok vi en tur med sivbåt for å se på krokkodiller.

St.Petersburg, Tampa

Tampa er en by som ligger langs Golfkysten. Like utenfor ligger St.Petersburg. En nydelig liten plass med de flotteste strender. Sanden på denne stranden var så fin at vi følte at vi gikk på kritthvit potetmel. Vi fikk høre at sjøen holdt 36 grader så noe avkjøling var det ikke.

Her nøt vi bare roen og stillheten i fire dager. Det var bading og soling som var målet her.

Vi bodde i leiligheter og kunne lage maten selv. I supermarkedene bugnet det av utvalg så vi nøt også hjemmelaget mat i disse dagene.

Stranden var også en nytelse om kvelden.

Orlando

Rundturen i Florida endte tilbake igjen til Orlando som var der vi landet når vi ankom USA. Vi hadde nå tre dager igjen av ferien. Disse dagene brukte min datter, min mor og jeg til shopping. Vi fant oss et senter hvor vi kjøpt det vi skulle ha og litt til. Prisene var en tredjedel av det vi var vant til så det ble en del merkevarekjøp. Klokke, vekse og briller fra Guess. Lilla kjole fra Kalvin Klein, en del par av Converse sko og noen levisbukser er bare noe av det som ble med oss hjem. Ja jeg måtte nok kjøpe meg en ny koffert også for å få plass til alt sammen. Klarte å fordele vekten på to kofferter så det gikk akkurat. I håndbagasjen måtte vi putte alle skoene og de tunge tingene for å klare det.

Greensboro, North Carolina

Veien hjem skulle ta oss ca 24 timer. Disse timene ble dobblet mange ganger på veien. Vi skulle ta et fly som gikk fra Orlando til New York. Flyet skulle ta tre timer. Når vi var kommet nesten frem snudde flyet og kjørte tilbake. Det var uvær i Filladelphia så det var kaos i flytrafikken over New York.

Etter mye venting og og lange køer fikk vi hotell i Greensburo. Vi fikk ca fire og en halv time på puten før vi måtte videre. I New York var flyet vi skulle videre med gått og vi måtte dermed vente i tolv timer før vi kom oss videre.

For å korte ned på ventetiden tok vi oss en tur inn i byen. Det var herlig å se New York igjen. Dette er en by jeg forelsket meg helt i da jeg var her for noen år siden.

Vi koste oss med litt shopping og en tur inn i The New York Public Library, et nydelig bygg. Å få se dette var litt av en opplevelse for min datter som elsker bøker og bibliotek.

Da vi skulle tilbake til flyplassen skjedde det en missforståelse mellom gjengen vår så vi mistet de andre. Vi ble ventende litt for lenge på de og det endte med at vi fikk beskjed om at vi kunne regne med å ikke nå flyet. Jeg kan love dere at nervene våre stod i høyspenn da vi hev oss i en taxi og det viste seg å være midt i røsjtiden. Det var den mest nervepirrende taxituren jeg noen gang har vært i. Men, allt endte godt. Taxisjåføren ga oss vann og fikk roet oss litt ned, kjørte som en gal og klarte å få oss frem i tide.

Frankfurt

Etter syv timer i flyet landet vi i Frankfurt. Dette var heller ikke et sted vi egentlig skulle til, men som på grunn av forsinkelsen ble en del av reisen hjem. Atter en gang var det tolv timers venting, men denne gangen holdt vi oss på trygt på flyplassen. Det ble noen lange timer.

Da vi endelig skulle ombord i flyet som skulle direkte til Bergen oppstod det enda et mareritt. Min datter og jeg var en tur for å spise litt og da jeg skulle sjekke inn igjen ble jeg stoppet. Billetten min var utgått fikk jeg beskjed om. Jeg fikk min datter til å løpe inn og hente vesken min for min første tanke var jeg hadde tatt feilt boardingkort. Vi hadde en del av de etterhvert.

Men nei, billetten var rett men feil. Vi skyndtet oss bort til disken hvor Continental Airlines hadde sitt kontor, men der var det tomt. I informasjonen kunne de fortelle oss at de var gått for dagen. Vi ble henvist til Lufthansa sitt kontor lenger borte.

Her fikk jeg vite at mitt fly var gått for flere timer siden og at jeg burde ha sjekket dette. Hvem kunne vite at i et selskap på ti personer var det en pesron som skulle med et annet fly. Ikke sa de noe til oss om det.

Nå var vi kommet til den tredje reisedagen. Vi hadde ikke fått skiftet klær siden vi reiste og vi hadde fått minimalt med søvn. Jeg knakk helt sammen. Nå måtte jeg virkelig ta meg sammen for å klare å komme meg videre. Jeg fikk en billett av mannen bak disken. Denne billetten kunne jeg bruke hvis det ble et ledig sete på flyet. Jeg kom meg i hvertfall inn gjennom innsjekkingen så jeg fikk kontakt med de andre. De ble selvsagt helt sjokkert over nyheten.

Det endte med at jeg måtte bli igjen i Frankfurt. Min datter og jeg stod på hver vår side av Gaten og gren. Vi fikk ikke lov til å gi hverandre en klem engang. Gjennom alle tårene fikk jeg vinket hade til alle sammen og stod nå alene igjen.

Plutselig trampet min mor i gulvet og snudde på helene. Hun ville ikke la meg stå igjen alene. Så snill og det var godt.

Vi fikk tak i et hotell like ved flyplassen og kom oss avgårde til Bergen tidlig neste morgen. Aldri har det vært så godt å stå på norsk jord igjen.

Tross det marerittet som avsluttet turen kan jeg likevel si at dette var en fantstisk tur. Masse flotte opplevelser som jeg kommer til å kose meg med i lang tid fremmover.

Jeg håper dere fikk en opplevelse av å lese de tre innleggene mine.

Ha en fin dag

Klem fra

Trude :)

TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN?

DEL2

CRUISET

Når vi kom kjørende mot Port Canaveral så vi cruisebåten ligge til kai langt borte. Likevel, med en slik avstand, kunne vi se at dette skipet var digert. Vi ble mer og mer i ekstase etterhvert som vi nærmet oss kaien hvor skipet lå.

Vi lesset av de fire bilene vi hadde leiet og fikk de plassert tilbake til utleier før vi begynte ombordstigningen. Amerikanere er veldig flinke til å lage køsystem så her var det bare å følge køene. På veien ble det ordnet med sea pass. Dette er kredittkortet man bruker ombord når man skal betale, så nå kunne vi legge bort penger og andre kredittkort. 

Vel ombord måtte vi vente på at lugarene skulle bli ferdig vasket etter forige cruise. I mellomtiden fikk vi lunsj fra den store buffeèn i 9 etg. 

I løpet av denne uken prøvde vi forkjellige fasiliteter som fantes ombord. Vi trente på det store treningsstudioet med flott utsikt mot sjøen.

Vi var på teater og så stand up komiker og tryllekunst.

Det var show i handlegaten og vi så et forykende flott is show.

I heisen kunne man hver dag se hvilken dag det var om man hadde mistet tellingen underveis.

Vi hadde en fast stuert som kom og ryddet hver eneste dag. Var det noe vi lurte på ang utflukter eller hva som helst, kunne vi spørre han. Han kom også og informerte om forkjellige ting som var viktig og vite.

Det var alltid like spennende å se hvilken håndklèfigur han hadde laget til oss når vi kom tilbake til lugaren ut på dagen.

Haiti

Første havn vi ankom var Labadee, Haiti. Dette er cruiseselskapet Royal Caribbean`s private paradis. En nydelig liten perle i det karibiske hav. Her badet vi i sjøen som var så varm at det føltes som badekaret hjemme. Ikke mye avskjøling, men herlig likevel.

Vi spiste en enkel lunsj før vi dro avgårde i en båt ut til en liten øy. Øyen var så liten at vi kunne vandre rundt den på 10 min, men for en herlighet. Her var det hvit strand og azurblått hav med masse flotte konkylier. Vi fikk ikke lov til å ta med oss disse flotte kjellene ombord i båten og bra var det for det kunne bli mange kjell som forsvant om alle turistene skulle få lov til å ta de med seg.

Vi badet og koste oss og nøt den vakre øyen. Jeg for min del var opptatt av å ta masse bilder av de nydelige motivene som fantes her.

Foruten oss som kom med båten var der noen mennesker fra lokalbefolkningne her. De ville selge oss sine egenproduserte produkter. De var utrolig beskjedne og var ikke innpåslitne i det hele tatt.

Med den intense varmen, saltvann og sand var det herlig å kjenne vinden på båtturen tilbake til skipet.

Jamaica

Den neste havnen vi la til var Falmouth, Jamaica. Her ble vi møtt med masse trommer og musikk og mennesker som danset og som gikk på stylter.

Vi bestemte oss for å ta en busstur til stranden. Vi trodde sette var en rask tur til nærmeste strand. I stede ble det en guidet tur hvor vi fikk høre en del historie om Jamaica og vi fikk sett mer av Falmouth. Den unge guiden var full i godt humør og smilte og lo hele veien. Hun lærte oss at for å kunne si at en har vært på Jamica måtte vi enten ha perler i håret, drukket det lokale ølet eller vi måtte ha lært litt av språket deres.



Vi lærte oss litt av språket, men desverre er det meste glemt nå. Jaman er det eneste jeg husker og er et ord som brukes til veldig mye på Jamaica. Sier du hei er det Jaman, er du enig er det Jaman, sier du adjø er det også Jaman. Et ord som kan brukes til det meste. På stranden fikk vi også prøvesmakt det lokale ølet og vi fikk oss en flette med perle i håret.

Denne morsomme mannen holdt et lite show for oss på stranden. Jeg tror han egentlig skulle prøve å selge det ene glasset med øl han hadde på serveringsfatet, men da han til slutt stod og drakk av glasset selv var ikke fristelsen så stor lenger.

Jamaica var full i farger, men det var tydelig at det var mye fattigdom her også.

På veien tilbake hilste vi på en lokal kunstner og kjøpte et bilde han hadde malt.

Cayman Islands

Gerogetown, Cayman Islands var den tredje havnen vi la til. Dette er et lite skatteparadis som ligger i det Karibiske hav. Øyen blir ofte kaldt en mini utgave av Monaco og er en rik øy.

Her ble vi møtt til de herlige tonene fra oljefatene de spilte på. Vi bestemte oss for å bare utforske stedet på egenhånd og ta ting litt på sparket.

Vi shoppet litt i denne havnen og jeg fikk meg endelig en etterlengtet strandskjole. Denne hyggelige jenten var helt imponert over at vi kom fra Norge. Hun fortalte at hun hadde ønsket seg lenge å lære seg språket vårt, så hun fikk en kort opplæring før vi gikk videre.

Når vi trasket i gatene hørte vi noen som ropte og plystret. Disse arbeidsfolkene ivret etter oppmerksomhet og var storfornøyde når vi tok bilde av de.

Etter å ha badet på stranden og vandret i byens gater så det leskende ut med kokosnøtt. Vi supte det i oss, men det ble den eneste på turen. Ikke helt noe for oss.

Mexico

Den siste havnen var Cozumel, Mexico. Her har jeg ikke tatt så mye bilder. Vi valgte å bli med på en kajak og snorkle tur så jeg turde ikke ta med kamera pga at vi skulle oppholde oss mest i vann.

Noen av disse bildene er derfor lånt på internett.

Vi ble hentet med taxier og kjørt ut dit vi skulle tilbringe dagen. Vi fikk en kort opplæring før vi kom oss ut i de gjennomsiktige kajakene. Siden de var gjennomsiktig kunne vi se koraller og fisker som var under oss. Etter en lang padletur var vi mer eller mindre utslitt i armene og klare for en dukkert. Vi snorklet litt rundt og fikk sett litt på livet i havet. Det var masse fine fisker med flotte farger og vi fikk holde små sjøstjerner.

Vel tilbake i cruiseskipet var vi utslitt etter en lang dag i den stekende solen og etter alle strabasene vi hadde gjort.

Nå bar det tilbake til Port Canaveral, men før vi kom så langt var det en dag ombord i skipet. Her var det nok å finne på. Bildet over er bilder tatt på kvelden ombord. Her var det svømmebaseng bare for voksne, bare for barn og et for alle som hadde lyst å bade. Det var surfebølge, golfbane og klatrevegg på øverste dekk og masse masse mer man kunne finne på.

Etter en uke ombord hadde jeg fremdeles ikke sett hele båten så siste kvelden tok jeg meg en runde og så meg rundt og tok bilder.

Vi tok farvel med alle som hadde tatt seg så godt av oss under reisen blandt annet denne karen her som hadde servert oss middag hver eneste kveld. En kjempe koselig mann fra India som gjorde det han kunne for at vi skulle ha det bra.

Vi gikk i havn i Port Canaveral søndag 17 juli. Da hadde vi fremdeles 17 dager igjen av ferien vår i Florida. Resten av ferien skal jeg fortelle om i de to neste inneleggene mine. Så om du vil høre mer om ferien min er det bare å følge med :)

Ha det fint så lenge

Klem fra

Trude :)