FRA KAOS TIL KONTROLL

De siste ukene har det vært skikkelig kaos her hos meg og jeg har måttet konsentrere meg om en ting av gangen. Til dere som lurer på om den lille kattehistorien i forige innlegg ble en solskinnshistorie kan jeg bekrefte at det ble den. En familie på fire ble lykkelige eiere av en liten nydelig pusekatt.

Kaoset her hos meg har dreid seg om skap i flertall. For en måneds tid siden kjøpte jeg et skap på Fretex. Skapet var ikke i rett farge og jeg hadde bestemt meg for å male det hvitt og ha det i stuen. Det ble stående i stuen mens jeg malte det for å spare meg for bæringen rundt om kring.

 Etterhvert som fargen ble hvit så jeg at skapet passet mye bedre på kjøkkenet. På kjøkkenet stod det et annet skap som da måtte flyttes for at det skulle bli plass til det nye skapet.

I hele sommer tenkte jeg at jeg skulle få ryddet på loftet mitt som virkelig hadde blitt nedprioritert over altfor lang tid. Inspirasjonen kom aldri og loftet ble stående som et roterom ingen ville bruke. Nå fant jeg ut at jeg skulle benytte anledningen til å fjerne ubrukelige møbler her og heller bruke skapet som måtte fjernes fra kjøkkenet.

 Når jeg så skulle flytte på disse skapene måtte jeg tilkalle hjelp til bæring. Min sønn ble redningen og vi avtalte tid. Tingen var at han hadde bare noen timer til rådighet. Han reiser mye for tiden og det kunne bli lenge til neste gang han hadde tid til å hjelpe meg igjen. Så, nå var det bare å utnytte tiden til det fulle.

Samtidig som disse planene tok form hadde jeg også begynt å drømme om å få meg et nytt garderomeskap på soverommet mitt. I mange år har jeg hatt klærene mine hengende på et stativ under trappen, noe jeg ikke syntes var noe kjekk løsning.

Smokk, så var det også med i planene. Dagen kom når skapene skulle flyttes. Jeg raste ut på Ikea og kjøpte garderobe. Til bæringen fikk jeg hjelp av en Ikea ansatt. Jammen er de tunge disse pakkene, men det gikk fint. 

Vel hjemme fra Ikea med bilen full av pakkenellikker stod hjelpen klar og ventet. Så var det bare å starte på det som skulle ende med full kaos i huset.

Det nye Fretex skapet stod i to deler i stuen og skulle opp en etage til kjøkkenet. På kjøkkenet stod det et skap som også skulle opp en etage til loftet. I tillegg en hylle som skulle ned tre etager til kjelleren.

Joda, vi bar og vi bar. På soverommet mitt, som ligger i første etasje, stod det en kommode der den nye garderoben skulle stå. Kommoden måtte også flyttes. Den skulle to etasjer opp, til loftet. Phuu, klarer dere å henge med???

Nå begynte det å skorte på kreftene, men her var det bare å stå på. For, oppe på loftet var det nå begynt å bli fullt. To skap som stod der fra før skulle vekk, thihi, jeg ler når jeg ser hva jeg skriver. Er det mulig....:)

Joda, vi sto på. Vi fikk bært de to skapene ned. Et skulle fire etasjer ned i kjelleren og et ble knust i deler og bært tre etasjer ned og ut i bilen klar til å kjøres på skrothaugen. Men, bilen var jo full....av garderobepakker. Hahaha, jeg ler så jeg griner. Noen som tror vi var sliten etterhvert??? Vi fikk bært inn garderobenpakkene som vi bare lot stå oppover en vegg.

I tillegg hadde jeg en svær kontorpult som måtte bort fra loftet. Den delte vi i to med stikksagen og fikk den ned i bilen den også.

Men, vi var ikke ferdig. Nå skulle det nye garderobeskapet settes sammen. Jeg fikk hjelp til å sette sammen selve skallet/veggene på garderobeskapet, allt inni måtte jeg ta selv for nå måtte hjelpen komme seg avgårde.

Kanon utslitt stod igjen alene med et hus som så ut som om det var snudd opp ned og ristet. For et kaos. Allt som hadde vært inne i skapene, oppå bord og skap, nede i kommoden lå nå utover allt. HJELP

Men, det nyttet ikke å sette seg ned å grine (selv om jeg følte for det da), her måtte det jobbes. Og dette er det jeg har holdt på med i nesten to uker nå. Jeg fikk hjelp en dag av min mor, ellers har jeg holdt på med det alene. Men det hadde jeg sikkert godt av, jeg som kunne finne på å sette igang et så stort prosjekt på en gang. Shame on me :)

Vel, sånn er jeg. Når jeg betemmer meg for at nå vil jeg ha det gjort da skulle det egentlig vært gjort i går og jeg får ikke gjort det raskt nok. Denne gangen gikk jeg over streken for hva som er en fornuftig arbeidsplan, men jeg kan fortelle at selv etter allt det arbeidet og det slitet, er jeg nå er en lykkelig eier av nye skap.

Jeg nyyyter hver gang jeg skal inn i den nye garderoben min og finne klær. Jeg nyyyyter å se det flotte skapet på kjøkkenet, nesten så jeg må klype meg i armen og jeg nyyyter å komme opp på loftet og se at det er beynt å bli virkelig fint og ryddig der.

Bilder av skapene kommer i de neste innleggene her på Bluggi Buggi Blogg. Et skap må ha et strøk maling til og loftet er enda ikke 100% ferdig for visning. Men jeg nærmer meg ferdig og snart skal dere få se hvordan det ble etter at denne galne kjerringen gikk amokk, thihi.

 En ting til må jeg si. Jeg er evig takknemlig for at min sønn hjalp meg og at han er så tålmodig (og kjenner sin mor så godt) at han ikke streiket under veis ;)

Tusen tusen takk vennen min.

Ha det fint så lenge

Klem

Trude :)