U-DRIKKE-LAG

Lurer du på hva jeg mener?

Jeg har vært i utdrikningslag uten alkohol. Kan man da kalle det for utdrikkningslag da?

Det ligger jo liksom i ordet "ut drikknings lag", bruden skal drikkes ut, men hva med de brudene som ikke drikker alkohol da?

Svaret er opplagt, man lager u-drikke-lag, uten drikke lag dvs vi hadde vannflasker for dette var en varm dag med mye vandring. Det var litt roligere og anderledes enn de jeg har vært i før, men så absolutt ikke kjedelig.

Tidlig om morgenen satt det kommende brudeparet rundt frokostbordet sammen med sin lille datter på 8 mnd. Plutselig banket det på døren og inn kom en gjeng med mannfolk. Bruden kniste og pekte på sin kommende ektemann, nå skal du til pers kniste hun og tok datteren fra armene hans. Nei, det er deg vi skal hente sa gutta og pekte på henne. Brudgommen kniste tilbake :)

Og da hun var vel avgårde kom en gjeng med jenter på døren, men brudgommen "tog`an ikkje". Han stod der med sin lille datter i armene og sa fortvilet at de desverre hadde kommet for sent, at bruden alerede var hentet.

Jaja, men da får vi ta deg med da, sa jentene. Selvsagt var dette planlagt så svigermor stod klar til å ta seg av den lille.

Bruden ble ledet gjennom Bergens smitt og smau og ut til Verftet der Glasshuset ligger. Her fikk alle damene lage små bilder som verten setter sammen til et bilde som bruden skal få som minne fra denne dagen.

Det ble mange fantasifulle bilder og det skal bli veldig spennende å se det endelige resultatet som skal settes sammen og brennes før det blir et bilde.

Etter litt mat på bryggekanten gikk turen videre gjennom byen og opp til Fløybanen. Sammen med haugevis med turister stod vi i en eviglang kø som heldigvis ikke tok så lang tid som det i første omgang så ut som.

Når vi steg ut av Fløybanen gikk det et gisp gjennom mengden av turister og det er jo ikke rart når man ser på denne vakre utsikten( som en ekte Bergenser er jo stolt av byen vår ;)).

Etter noen forfriskninger(ikke alle damen var alkoholfri ;)) og en stor deilig softis til oss andre var det godt å bevege seg nedover fjellveien og føle at noen av de inntatte kaloriene forhåpentligvis ville forbrenne før de fikk satt seg, thihi.

Dagen ble avsluttet på gården som bruden kommer fra. Her ble både brudgommens utdrikningslag og brudens u-drikke-lag samlet til grilling og fest. På blidet ser det litt tamt ut, men det er fordi jeg ikke vil legge ut bilder av folk når jeg ikke har spurt om lov, men det ble god stemning og maten smakte herlig.

Det var en vellykket dag og både brud og brudgom var kjempe fornøyde. Hva brudgommen måtte igjennom forblir usagt her på bloggen min siden det var bruden jeg fulgte :)

Ha en flott uke alle sammen.

Klem fra

Trude :)

Hva gør vi nu lille du?

Hei igjen kjære bloggvenner. Nå har jeg hatt en lang bloggpause for å tenke igjennom om jeg ville fortsette med bloggen min. Denne tenkepausen trengte jeg virkelig. Jeg fikk meg ny jobb og jeg skulle ha to eksamener som jeg måtte konsentrere meg om. Det har vært en pause fra bloggen, men det har altså ikke vært en pause fra hverdagen. Snarere tvert imot så har det vært en veldig veldig stressende tid.

Samtidig har det vært en veldig lærerik tid. To eksamener og masse nytt i den nye jobben har gitt meg en lærekurve som har gått rett i været og jeg lærer fremdeles masse nytt hver eneste dag. Med andre ord, en veldig spennende og utfordrende hverdag som i tillegg er veldig utmattende. Jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem fra jobb og orker knapt nok å lage middag før jeg slenger meg på sofen hvor jeg blir til jeg stuper i seng flere timer før enn jeg pleide å legge meg når jeg var student, men jeg står jo også opp mye mye tidligere nå.

Det er en fin tid tross i at jeg er sliten. Jeg stortrives i den nye jobben og har fått mange gode kollegaer. De er en flott gjeng som inspirerer og hjelper meg.  Jeg trives også med oppgavene jeg gjør, men det er også frustrerende fordi alt er så ukjent.

Alt i alt stortrives jeg i min nye hverdag og nå er spørsmålet: Hva med bloggen?

Bloggen er en hobby jeg trives med og jeg ville synes det var trist å legge bloggen ned. Så jeg har bestemt meg for å fortsette bare med en litt annen innstilling. Jeg skal blogge fordi jeg synes det er kjekt og da må det være uten dårlig samvittighet. 

Min "nye" blogg blir oppdatert når jeg har tid, lyst og inspirasjon til det. Jeg skal besøke andre blogger når jeg har tid, jeg har nemlig alltid lyst for jeg vet at dere har masse fine innlegg som jeg elsker å lese. Det er bare det at jeg ikke er noe supemenneske og mine døgn har bare 24 timer hvorav x antall timer går med til å sove, stå opp, dusje og alt det andre man gjør før man hiver seg i bilen og bruker 30 min til jobben, 8 timers arbeidsdag pluss pluss grunnet overtid som jeg begynner med denne uken, kjøreturen hjem som tar ekstratid på grunn av kø. Så er det hjem og lage middag, ta husarbeidet, klesvasken og alle de andre tingene en vanlig hverdag inneholder. Tiden flyr og ting tar tid. Sånn er det bare, jeg innrømmer at jeg ikke rekker å være perfekt, men jeg er vel heller ikke ute etter å være det :)

Så mine kjære bloggvenner som jeg så gjerne skulle besøkt hele tiden. Kanskje jeg mister noen følgere og besøkende under veis og det er trist, men dette er en avgjørelse jeg føler med tilfreds med. I utgangspunktet skal bloggingen være en koselig hobby og jeg tar besøk på bloggen min som en bonus jeg setter stor pris på.

Ønsker dere der ute hjertelig velkommen til bloggen min og jeg gleder meg til å besøke andre blogger der ute igjen.

Ha en fin uke

Trude :)



BLOGGPAUSE

Her på Bluggi Bluggi Blogg blir det en pause i bloggingen.

Med ny jobb, to eksamener i vente og alle de andre daglige gjøremål ser jeg at tiden min ikke strekker til, noe må legges til side for en stund og valget falt på bloggen.

Det blir samtidig en tenkepause for å se hvordan det blir med videre blogging i fremtiden. Vil jeg savne det eller blir det godt? Synes det er en koselig hobby, men når det blir dårlig samvittighet pga for lite tid, blir kosen ødelagt for min del. Uansett hva jeg kommer frem til skal jeg legge svaret ut på bloggen.

Ønsker dere alle der ute i blogglandia lykke til videre med bloggene deres. Tusen takk til alle dere som har besøkt bloggen min og lagt igjen alle de flotte kommentarene som har varmet meg mang en gang :)

Psst! jeg kommer innom bloggene deres på besøk innimellom, selv om jeg ikke alltid legger igjen spor.

Stor klem til dere

Trude :)



VEMOD OG GLEDE

Etter ni års sammarbeid har jeg nå tatt steget og solgt bilen min. Det er rart at man kan binde seg til en død ting, men da den svingte opp bakken i går kjente jeg at det faktisk var ganske vemodig at jeg nå ikke skulle ha den her mer.

Så da var det bare å tenke tilbake til før jul da jeg var på vei gjennom byen over brosteinene. Plutselig kom det et brak og bilen hompet bortover. Da jeg kom meg ut av bilen lå hele eksosanlegget igjen nede i gaten.

Det ble selvsagt kaos i trafikken og jeg måtte løpe ned i gaten, hente eksosanlegget, få det inn i bilen og komme meg avgårde. Eksosanlegg har det ikke med å være rene når de har hengt på en bil i noen år, så jeg ble svart, inne i bilen ble det svart og sist men ikke minst var sinnsstemningen min ganske svart.

Rett før jul, "studentlønning" og masse utgifter passet ikke i det hele tatt. Da jeg kom hjem kom også neste sjokk. Hele støtfangeren bak hang og dinglet. Det viste seg at pga brosteinene hadde eksosanlegget hengt seg fast og dermed knekket hele støtfangeren. Oh my god.

Naboen kom og hjalp meg så vi fikk hengt den fast på et vis, tusen takk nabo. Bilen gikk nå an å kjøre og avtale med mekanikkeren å fikset den, ble gjort. Men, på handleturen dagen etter begynte styret å streike. Det hele viste seg å være hull på servoslangen. Dette gjør sånn at det blir sykt tunkt å styre, ja nesten umulig.

Ja man kan si at vemodet forsvinner veldig sjapt når jeg tenker på alt som måtte repareres og betales for at bilen skulle vært i orden. Sier takk for alle de fine turene vi hadde sammen, lykke til videre i livet, håper du blir noe fint når du en dag skal gjenvinnes :)

Kjører du rundt i gammel bil som stadig må repareres?

GOD HELG

Trude :)