Hva gør vi nu lille du?

Hei igjen kjære bloggvenner. Nå har jeg hatt en lang bloggpause for å tenke igjennom om jeg ville fortsette med bloggen min. Denne tenkepausen trengte jeg virkelig. Jeg fikk meg ny jobb og jeg skulle ha to eksamener som jeg måtte konsentrere meg om. Det har vært en pause fra bloggen, men det har altså ikke vært en pause fra hverdagen. Snarere tvert imot så har det vært en veldig veldig stressende tid.

Samtidig har det vært en veldig lærerik tid. To eksamener og masse nytt i den nye jobben har gitt meg en lærekurve som har gått rett i været og jeg lærer fremdeles masse nytt hver eneste dag. Med andre ord, en veldig spennende og utfordrende hverdag som i tillegg er veldig utmattende. Jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem fra jobb og orker knapt nok å lage middag før jeg slenger meg på sofen hvor jeg blir til jeg stuper i seng flere timer før enn jeg pleide å legge meg når jeg var student, men jeg står jo også opp mye mye tidligere nå.

Det er en fin tid tross i at jeg er sliten. Jeg stortrives i den nye jobben og har fått mange gode kollegaer. De er en flott gjeng som inspirerer og hjelper meg.  Jeg trives også med oppgavene jeg gjør, men det er også frustrerende fordi alt er så ukjent.

Alt i alt stortrives jeg i min nye hverdag og nå er spørsmålet: Hva med bloggen?

Bloggen er en hobby jeg trives med og jeg ville synes det var trist å legge bloggen ned. Så jeg har bestemt meg for å fortsette bare med en litt annen innstilling. Jeg skal blogge fordi jeg synes det er kjekt og da må det være uten dårlig samvittighet. 

Min "nye" blogg blir oppdatert når jeg har tid, lyst og inspirasjon til det. Jeg skal besøke andre blogger når jeg har tid, jeg har nemlig alltid lyst for jeg vet at dere har masse fine innlegg som jeg elsker å lese. Det er bare det at jeg ikke er noe supemenneske og mine døgn har bare 24 timer hvorav x antall timer går med til å sove, stå opp, dusje og alt det andre man gjør før man hiver seg i bilen og bruker 30 min til jobben, 8 timers arbeidsdag pluss pluss grunnet overtid som jeg begynner med denne uken, kjøreturen hjem som tar ekstratid på grunn av kø. Så er det hjem og lage middag, ta husarbeidet, klesvasken og alle de andre tingene en vanlig hverdag inneholder. Tiden flyr og ting tar tid. Sånn er det bare, jeg innrømmer at jeg ikke rekker å være perfekt, men jeg er vel heller ikke ute etter å være det :)

Så mine kjære bloggvenner som jeg så gjerne skulle besøkt hele tiden. Kanskje jeg mister noen følgere og besøkende under veis og det er trist, men dette er en avgjørelse jeg føler med tilfreds med. I utgangspunktet skal bloggingen være en koselig hobby og jeg tar besøk på bloggen min som en bonus jeg setter stor pris på.

Ønsker dere der ute hjertelig velkommen til bloggen min og jeg gleder meg til å besøke andre blogger der ute igjen.

Ha en fin uke

Trude :)



BLOGGPAUSE

Her på Bluggi Bluggi Blogg blir det en pause i bloggingen.

Med ny jobb, to eksamener i vente og alle de andre daglige gjøremål ser jeg at tiden min ikke strekker til, noe må legges til side for en stund og valget falt på bloggen.

Det blir samtidig en tenkepause for å se hvordan det blir med videre blogging i fremtiden. Vil jeg savne det eller blir det godt? Synes det er en koselig hobby, men når det blir dårlig samvittighet pga for lite tid, blir kosen ødelagt for min del. Uansett hva jeg kommer frem til skal jeg legge svaret ut på bloggen.

Ønsker dere alle der ute i blogglandia lykke til videre med bloggene deres. Tusen takk til alle dere som har besøkt bloggen min og lagt igjen alle de flotte kommentarene som har varmet meg mang en gang :)

Psst! jeg kommer innom bloggene deres på besøk innimellom, selv om jeg ikke alltid legger igjen spor.

Stor klem til dere

Trude :)



VEMOD OG GLEDE

Etter ni års sammarbeid har jeg nå tatt steget og solgt bilen min. Det er rart at man kan binde seg til en død ting, men da den svingte opp bakken i går kjente jeg at det faktisk var ganske vemodig at jeg nå ikke skulle ha den her mer.

Så da var det bare å tenke tilbake til før jul da jeg var på vei gjennom byen over brosteinene. Plutselig kom det et brak og bilen hompet bortover. Da jeg kom meg ut av bilen lå hele eksosanlegget igjen nede i gaten.

Det ble selvsagt kaos i trafikken og jeg måtte løpe ned i gaten, hente eksosanlegget, få det inn i bilen og komme meg avgårde. Eksosanlegg har det ikke med å være rene når de har hengt på en bil i noen år, så jeg ble svart, inne i bilen ble det svart og sist men ikke minst var sinnsstemningen min ganske svart.

Rett før jul, "studentlønning" og masse utgifter passet ikke i det hele tatt. Da jeg kom hjem kom også neste sjokk. Hele støtfangeren bak hang og dinglet. Det viste seg at pga brosteinene hadde eksosanlegget hengt seg fast og dermed knekket hele støtfangeren. Oh my god.

Naboen kom og hjalp meg så vi fikk hengt den fast på et vis, tusen takk nabo. Bilen gikk nå an å kjøre og avtale med mekanikkeren å fikset den, ble gjort. Men, på handleturen dagen etter begynte styret å streike. Det hele viste seg å være hull på servoslangen. Dette gjør sånn at det blir sykt tunkt å styre, ja nesten umulig.

Ja man kan si at vemodet forsvinner veldig sjapt når jeg tenker på alt som måtte repareres og betales for at bilen skulle vært i orden. Sier takk for alle de fine turene vi hadde sammen, lykke til videre i livet, håper du blir noe fint når du en dag skal gjenvinnes :)

Kjører du rundt i gammel bil som stadig må repareres?

GOD HELG

Trude :)

PUSTER LETTET UT

Etter fire år med studier og en passe lang jobbsøkerperiode har jeg nå nådd målet. Jeg har fått drømmejobben.

I mange år har jeg lekt med tanken om å få en jobb som er akkurat som denne og etter lang utdannelse har jeg nå klart det.

I helgen har jeg feiret med venninner som var så glad på mine vegne for den gode nyheten.

Jeg har fått masse lykkeønskninger og flere blomsterbuketter. Jeg er overveldet over at så mange ønsker meg vel.

Jeg skal ha to eksamener i vår så nå blir det nilesing før jeg begynner i den nye jobben om en uke. Ellers nyter jeg tilværelsen akkurat som pusemoren som ligger strak ut i solen og varmer seg.

Ønsker dere solskinn alle sammen.

Klem fra Trude :)