EN DAG SOM SKAL FEIRES!

Eller burde jeg holdt meg i sengen og krøpet langt under dynen? Ja for i dag er det min dag. Jeg er blitt et år eldre og tallet blir bare høyere og høyere for hver gang denne dagen kommer.

Når man har passert førti og man på denne ene dagen i året stadig blir påminnet om hvor mange år det er siden førtiårsdagen ble feiret, da er det kanskje lett å bli liggende under dynen og håpe på at dagen ikke kommer likevel. Er det da noe å feire eller rope høyt om???

Men her er jeg og jeg stod tidlig opp i dag og fikk se det nydelige været jeg fikk på dagen min. "Da må jeg ha vært snill",

tenkte jeg og ble veldig glad ( man skal alltid være positiv i tankene heter det). Så jeg har en fin dag i dag og jeg smiler og jeg skal feire. 

(Av hensyn til meg selv skrev jeg førti med bokstaver, det demper det litt ;-), thihi)

Klem fra bursdagsbarnet (damen ;-))

KRABBE OG REKE FEST

Hele familien var samlet på nøstet ute ved havet og hva passet vel bedre da enn sjømat?.

Bordet var dekket med inspirasjon fra havet.

Rekene var store og flotte og så veldig fristende ut.

Og her koser alle seg med reker og krabber som smakte "delicious".

                                                                             Trude

HISTORIEN OM HUSET forts...

Dette er trappeoppgangen i huset. Gult og brunt var gjennomgående farger og var også fargene i gangen. Taket er senket med spotter i som de andre rommene i denne etg. I gulvene mellom etg er det blåst inn isolasjon. Det var både for å få mer lydisolasjon pga den tidligere leiligheten som lå i første, men også for å få huset varmere.

Etter siste oppussing er hvitt blitt den gjennomgående fargen i huset.

Ja de hadde malt noe hvitt da. Trappene var ganske slitte, men med ny maling ble de helt fin igjen.

Den flotte settekassen er en gammel bokstavskuff fra et trykkeri. Jeg fikk den en gang av søsteren min i julepresang og jeg er veldig glad i den. Øverst har jeg plassert mine barns barnesko som jeg også synes er et koselig minne.

Trude.

HEKLETEPPE AV RESTEGARN

Husker du da mohair gensrene var på mote? Det var sååå populært og "alle" måtte ha en slik genser. Egentlig var de ikke særlig behagelig å ha på seg husker jeg. De var veldig stikkete og altfor varme. Jeg husker at jeg strikket en genser i denne blåfargen. Å du og du det er lenge siden. Ja det bor en liten samler i meg, så ja jeg har tatt vare på dette garnet en stund. Nesten flaut å skrive det her på bloggen min, thihi.

Men det kom til nytte til slutt. Sammen med noe garn jeg har fått er det nå blitt et nytt hekleteppe. Og som sagt er mohair et utrolig garn når det gjelder varme. Så nå er det blitt yndlingsteppe for den som fryser her i huset.

Varm klem fra meg.