VEMOD OG GLEDE
Etter ni års sammarbeid har jeg nå tatt steget og solgt bilen min. Det er rart at man kan binde seg til en død ting, men da den svingte opp bakken i går kjente jeg at det faktisk var ganske vemodig at jeg nå ikke skulle ha den her mer.
Så da var det bare å tenke tilbake til før jul da jeg var på vei gjennom byen over brosteinene. Plutselig kom det et brak og bilen hompet bortover. Da jeg kom meg ut av bilen lå hele eksosanlegget igjen nede i gaten.
Det ble selvsagt kaos i trafikken og jeg måtte løpe ned i gaten, hente eksosanlegget, få det inn i bilen og komme meg avgårde. Eksosanlegg har det ikke med å være rene når de har hengt på en bil i noen år, så jeg ble svart, inne i bilen ble det svart og sist men ikke minst var sinnsstemningen min ganske svart.
Rett før jul, "studentlønning" og masse utgifter passet ikke i det hele tatt. Da jeg kom hjem kom også neste sjokk. Hele støtfangeren bak hang og dinglet. Det viste seg at pga brosteinene hadde eksosanlegget hengt seg fast og dermed knekket hele støtfangeren. Oh my god.
Naboen kom og hjalp meg så vi fikk hengt den fast på et vis, tusen takk nabo. Bilen gikk nå an å kjøre og avtale med mekanikkeren å fikset den, ble gjort. Men, på handleturen dagen etter begynte styret å streike. Det hele viste seg å være hull på servoslangen. Dette gjør sånn at det blir sykt tunkt å styre, ja nesten umulig.
Ja man kan si at vemodet forsvinner veldig sjapt når jeg tenker på alt som måtte repareres og betales for at bilen skulle vært i orden. Sier takk for alle de fine turene vi hadde sammen, lykke til videre i livet, håper du blir noe fint når du en dag skal gjenvinnes :)
Kjører du rundt i gammel bil som stadig må repareres?
GOD HELG
Trude :)
